Små glimt fra Direktørboligen til VDS

Av Margot Notø Vik

Utgitt i Hofdasegl - årbok nr 61 - 2016

Gjengitt med tillatelse fra forfatter og Historielaget.

Endringer gjort i bloggutgaven: siste avsnitt er tatt bort.

Jeg var kanskje litt rask til å si ja den dagen jeg ble spurt om jeg kunne gi en orientering om Direktørboligens historie. Fort gikk det opp for meg at det egentlig ikke var stort jeg visste. Under Vesterålen Matfestivals store arrangement skulle det være gatevandring på Stokmarknes, og det innebar også at fire forskjellige steder skulle besøkes. Stokmarknes Aktietrykkeri var første stopp, så gikk gatevandrerne opp til Vesteraalskes Direktørbolig, etterfulgt av Musikklogen og til slutt Gamle Finnmarken.

For egen del var jeg derfor nødt til å innhente opplysninger som kunne dekke oppdragsgivers ønske om temaet for en orientering. Jeg hadde hørt snakk om at Vesteraalske i 1922 bygget et hybelhus for sine ansatte, som også fikk kjøpe mat der. Navnet skulle ha vært Messa. Andre kilder sa at gården var både herberge og spisested for anleggsarbeidere som bygget Nykaien på Nordnes. Et tredje bruksalternativ: lokalene huset den første middelskolen på Stokmarknes. En av kildene til sistnevnte var Tonny Tvedt.

Vesteraalskes Direktørbolig e vinterdag. Bilde fra boken "De blå skipene".

Navnet Direktørboligen ble kanskje tatt i bruk da adm. dir. Ole Siem flyttet inn i 1936. Han bodde her til sin avgang i 1950, bare avbrutt av en periode under siste verdenskrig da Siem ble arrestert av tyskerne, og familien for øvrig var nødt til å flytte ut mens Herrefolket flyttet inn. Det er blitt påstått at tung skyts var plassert innendørs, og vaktmannskaper var alltid på plass. Da tyskerne forlot boligen, var det nødvendig med store reparasjoner. Bl.a. viste det seg at tyskernes omfattende bruk av skobesparere hadde forårsaket store skader på gulvene i mesteparten av Direktørboligen.

Som allerede nevnt, Ole Siem ble arrestert av tyskerne. Noen uker etter fredsslutningen i 1945 hadde det ryktes på byen at Siem var på tur hjem, og at han kom med hurtigruten en bestemt dag. Hans mulige hjemkomst spredte seg som ild i tørt gress, og han ble møtt av et jublende folkehav straks han kom ned landgangen fra hurtigruten.

Et lite tilbakesteg: Her under Vesterålen Matfestival står vi midt i spisestuen, denne bygningen kom på plass som et tilbygg til hovedbygningen før familien Siem flyttet inn. De store vinduene og det åpne landskapet gav fri utsikt mot sjøen.

I 1950 var det direktørskifte i Vesteraalske, Cristopher Stockinger jr. overtok etter Siem og flyttet inn  i Direktørboligen. Etter 16 år som administrerende direktør, gikk Stockinger over i ny stilling i Oslo. Senere ble han administrerende direktør i Bergens Dampskibsselskab. Nok en ny familie kom inn i Direktørboligen da kontorsjef Ragnar Kobro fikk ansvaret på direktørkontoret i 1966. Men 22 år senere var det slutt for det inntil da Nord-Norges største rederi på Stokmarknes. Fusjonen med Ofotens Dampskibsselskab i Narvik var et meget beklagelig faktum. Vesteraalskes 107-årige historie var, uforståelig nok, et avsluttet kapittel. Kommunens største arbeidsplass på land og sjø var, ved et skjebnespill og et pennestrøk, blitt en forsterkning av ODS og seilte videre en tid under fellesnavnet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab.

OVDS hadde stedsdirektører på Stokmarknes en tid, men bare Bjørne Øveraas bodde i Direktørboligen, er det meg fortalt. Her i huset har det bodd fire administrerende direktører. Under min utarbeidelse av dette notatet om Direktørboligen og om hvem som hadde bodd her, fikk jeg spørsmål om hvor de to første direktørene i VDS hadde sine hjem? Den aller første var Rich. With, rederiets første kaptein, senere adm. dir. fra 1894 til 1909. Han fikk bygget Solheim, med familieleilighet i 1. etasje og rederikontorer i 2. etasje. Da With sluttet i VDS i 1909 og flyttet til Oslo, overtok kaptein Arnt Johannesen, en stilling han hadde til i 1935. Også Johannesen med familie bodde på Solheim, i samme leilighet som familien With.

Solheim 17. mai, festpyntet fra balkongen og helt ned på bakken. I denne bygningen bodde rederiets to direktører. Rich. With og Arnt Johannesen i 1. etasje, mens rederiets kontorer var i 2. etasje. Bilde fra boken "De blå skipene".

Mens Direktørboligen var i Vesteraalskes eie, var den på alle måter en velstelt eiendom. Alltid var der en vaktmester som sørget for at sommerens blomsterprakt sto i flor, og at plenen var slått og at vinterens snemengde ble lagt til side for en trygg adkomst. Videre at hagegjerdets sprosser ble skiftet straks det var nødvendig. Det var en representativ eiendom, både fra inn- og utsiden. Etter at Hurtigrutemuseet flyttet til Hurtigrutens Hus i september 1999, har det vært kafeer og undervisningslokaler der. Det antas at bygningen, i den første tiden, var enten hvitmalt, eller holdt i en lys farge. Senere har en sterk rødmaling vært brukt, men nå er bygningen lite velstelt.