Stokmarknes

Av Margot Notø Vik

Utgitt i Hofdasegl - årbok nr 60 - 2015

Gjengitt med tillatelse fra forfatter og Historielaget

Bildet er fra siste halvdel av 1940-tallet.

1: Skolegaten på Stokmarknes, den tidligere overlegeboligen, som nå eies av optiker Ulf Larssen. Videre følger eiendommene til Thorstein Johannesen, Norvald Valvik og Rolf Bøe. På motsatt side av gaten Alvær - huset.

2: Den hvite, toetasjes bygningen er Stokmarknes skole. Med tre klasserom og gymsal dekket den undervisningsrom for samtlige folkeskolelever i Stokmarknes krets. Da var det ikke snakk om skoleplikt hver dag. De tre første klassene hadde to skoledager i uken, mens de øvrige fire hadde tre ukedager på skolen. Alle klassene startet kl 0820, de minste avsluttet dagen kl 13, de største holdt på en time lenger.

3: Øvergaten ble den omtalt, inntil Stokmarknes hadde “gate-og veidåp”. Navnet her ble Richard Withs gate, den strekker seg fra dr. Thodes gate og helt frem til Hurtigrutens Hus som har gatenr.1 i R. Withs gate. Midt i bildet, det store hvite bygget, fra 1904 var det Vesteraalskes administrasjonsbygg. Direktør R. With hadde sørget for hus, både til seg og sine, og til rederiets administrasjon. Men i 1952 sto nytt administrasjonsbygg ferdig på Nordnes og VDS flyttet all virksomhet fra Solheim og inn i sitt nybygg. Senere ble de tomme lokalene leid ut til bla. Hadsel ligningskontor og til forretningen Møbler og Utstyr AS. Men etter noen år oppsto det brann, og hele bygningen ble flammenes rov. Senere ble Solheimtomten brukt som skoletomt da de nye skolebygningene på Stokmarknes kom på kommunens arbeidsprogram.

4: Neshallen, det moderne forsamlingshuset som den aktive og initiativrike foreningen Stokmarknes Vel eide. Behovet for et allbrukshus på Stokmarknes var så prekært, at fremsynte mennesker innså at lokalt initiativ var nødvendig. Så, i 1938, kunne lysene tennes ved juletider, og innvielsen av storstuen var et faktum. Øvrige eiendommer like ved Neshallen, helt fra venstre Arnold Hansens, Alfred Tyssings, Anders Olsens og Bernhard Pettersens boliger.

5: Tvers over gaten for Neshallen, Telegrafen, i sin tid en stor arbeidsplass for mange kvinner. Bygningen var både stasjon for Televerket og hadde leilighet for de forskjellige bestyrere. Men Televerket brøt alle forbindelser, huset var til salgs, og eies nå av private.

6: Stokmarknes Gartneri var en ganske stor eiendom midt i stedets sentrum. Bildet viser at gartner Karstad hadde fart i veksten det året bildet ble tatt. Dette området ble senere kjøpt av Hadsel kommune. Arealet ble brukt til rådhustomt, park og parkeringsplass.

7: Her hadde fotograf Hals sitt atelier. Huset er forlengst overtatt av nye eiere, det er erklært bevaringsverdig og i fjor startet arbeidene med rehabiliteringen. En stor og spennende jobb for eieren Ann – Katrin Grimstad.

8: Baker Trygve Aasviks gård. I første etasje var det lager, bakeri og utsalg. Andre etasje var familiens leilighet. 

9: Videre i Richard Whits gate: Laura Eriksens hus. Hun var Televerkets stasjonsholder for Stokmarknes Telefonsentral. Videre, på samme side av gaten, hjemmet til familien kapt. T.Olsen og til familien Hilmar Remen. Det store bygget m/tilbygg er kommunelokalet, Hadsels administrasjonsbygg, i bruk til i 1978 da rådhuset sto innflyttingsklart. Så følger Vesteraalens Apotek, bygningen er fra 1896. Den medisinske omsetning er forlengst flyttet til nye lokaler, mens i bygnigne er det blitt et velinnredet kunstgalleri i 1. etasje og kontorer i de andre lokalene. Til venstre for kommunehuset lokalet til Loge Hadseløens Vel, nå Musikklogen. Like ved sees eiendommen til Rolf Hagen, men tid og utvikling har gjort at skolebygg har overtatt Hagens arena.

10: Til høyre i Richard Withs gate: Det store, lyse huset tilhørte Olav Hoaas, så følger Bondeheimen, Bræcks Bakeri, taket av forretningsgården til Eivind Pedersen As.

11: Det store huset i W.D. Hals gate er Vesteraalskes gamle direktørbolig, opprinnelig brukt som hybelhus og messe for rederiets ansatte. Men da Ole Siem tiltrådte som administrerende direktør i VDS i 1936, ble huset bygget om og innredet til privatbolig og representasjonsbolig for rederiet.

12: Hovedveien gjennom Stokmarknes, nå Markedsgaten, var også den største handlegaten. Den startet md Kristian Nord helt nede ved Gammelkaien, etterfulgt av Stokmarknes Aktietrykkeri, så kom Rønninggården, nå med storkiosk, Jæger- gården var den neste med forretningslokaler for både Jæger og Stokmarknes Samvirkelag. Litt lenger opp: Bjarne Mikalsens forretningsgård for konfeksjon og skotøy. Videre i gaten, frøken Hennes sin stilfulle villa i en frodig have. Neste forretning var Otto Sørensens butikk, litt lenger opp trelasthandler Rønnings utsalg for møbler og den slags. Han hadde trelastlager på Ranværingsneset. I Markedsgaten var Norrøna Cafe og pensjonat, et par gamle boliger/lagerbygg, før motebutikken Jentoft Bøe AS. I bakgrunnen Marth. Bell, kolonialbutikk i sokkeletasjen og privatbolig i de to neste.

13: På høyre side av Markedsgaten, fra kaien og oppover, dominerte Gjestgiveriets hage et område fra Bruddet og oppover til der Bottolfsens forretningsgård som ble tatt i bruk i 1948. Et par markedsboder hadde plass i samme gate i området før Midnattsol. så fulgte en mindre bolig, eiet av Haakon Hansen, Videre Kafe Promenaden og Reidar Mikalsens kombinerte forretningsgård og privatbolig. Mellom Markedsgaten og Rich. Withs gate en stor, hvit bygning, antagelig bygget som hotell, i enn periode var i alle fall navnet Hotell Vesteraalens, fortelles det av folk som har kjennskap til det. Senere ble det forretningsgård, der Søstrene Eilertsen AS med spesialitet: Finere kolonial, sto det på skiltet. Nærmeste nabo var Festiviteten, det gamle fest-og selskapslokale på stedet. I samme rekke fulgte hjemmet til Arill Tobiassen, neste var postkontoret og helt på hjørnet foregikk byggestart av Leif Kobberstads bolig som også var et lite gjestgiveri. Senere ble både posthustomten og Kobberstadtomten bygningsgrunn til den store Weddinggården som rommer både lensmannskontor, legesenter, og matvareforretning mv.

14: Kaspersengården, et velhold og verneverdig hus i Markedsgaten disponeres av AK-Rengjøring. På høyre siden av gaten i sin tid maler Joh.Fredriksens forretningsgård, nå heter den Sørmogården og hovedsaklig innredet med leiligheter. På sjøsiden den gamle brannstasjonen med tårn. Ved siden av Sørmogården Johan Jacobsens hus. I forgrunnen mellom Jacobsens hus og sjøkanten: To mindre hus, begge er fjernet. I det ene bodde fam. Kristoffersen, i det andre Otto Andreassens.

15: Helt i forgrunnen tre eiendommer: Huset langs veien var eiet av lensmannsfullmektig Einar Bøe, det med glassveranda var lensmann Sigurd Bøes privatbolig. Den tredje på dette området var privatbolig med plass til kontorer for tannlege Semb. Hele området, som strakk seg fra Karstadbekken og til Thodeskogen, ble lagt om til park, Kongeparken, etter at samtlige bygninger ble fjernet. Markedsgaten som går fra dampskipskaien, strekker seg til krysset av Skarveien, neste etappe heter Rådhusgaten. Den stoppes av Idrettsveien som går helt opp til idrettsbanen.

16:

B-Kaiene

 Etter at det nye kaianlegget var tatt i bruk, ble den allerede eksisterende kai, omtrent vegg i vegg med Nordbutikken, omtalt som Gammelkaien. Ved enden av kaien ligger Vesteraalskes lokalruteskip Risøysund.Det var der at  alle passasjerene som kom eller skulle til Sandnes, måtte bruke trappen som mellomledd mellom gatenivået og Riibes sjark som i årevis var en trofast transportør, helt til bilfergen kom sånn ca. 1948. Tilknyttet kaien var også to store bygninger,. den ene var et stort lagerbygg på flere etasjer, det andre var et mindre bygg, omtalt som Lageret, der Normann var sjefen, senere hadde Hans Benjaminsen og hans medarbeidere sin arbeidsplass der. Denne bryggen fikk huse langt flere oppgaver enn å bare være et lagerlokale. Etter at Vesteraalske ikke lenger hadde bruk for hele bygningen, ble den arena for en meget velutrustet motebutikk, Martine. Den samme butikken var også en god påvirker av mer moderne garderober. Men, etter noen år, eieren flyttet herfra, og nye kom til. Motebutikken fikk en ny profil, idet innehaveren også valgte mye varer siom gav miljøsignaler. Den grønne linje var på inntur.

Denne bryggen, som igjen fikk ny driver for noen år siden, fikk navnet Rødbrygga. Den har et helt spesielt miljø, og har en stor kundekrets. Av og til er lokalet helt dørgene fult, og røykeloven har forårsaket et adskilt, luftig tilbygg på sjøsiden.

I 1906 hadde Richard With 60 års dag den 18. september, den 10. november hadde VDS 25 – årsjubileum. Rederiets direksjon fant, av praktiske grunner, det greit å slå sammen begge de store merkedagene, og feiret både With og VDS den 18. september. Det nettopp ferdige lagerbygg ble gjort om til festlokale og to av selskapets restauratører arrangerte festmiddagen for 160 gjester som delvis kom langveis ifra. Det summet av bergensk, trøndersk og nordlandsk tungemål fra kjente ansikter og kjente navn. Dette er 110 år siden, og muligheten for et nytt jubileum 2016. Bjørn på Rødbrygga kommer nok til å markere 18. september. Datoen faller på en søndag, og kanskje skipskost kunne være en brukbar?

C” Kystlinjen”

 Gaten til høyre i bildet viser den gamle innfartsveien til Stokmarknes, riksvei 19, men i årenes løp er strekningen fra Ranværingsneset, midt i bildet, og fremover mot Søndre totalt lagt om. Den nye hovedveien ligger innenfor strandlinjen på dette bildet. Store mengder fyllmasse ble brukt.  Arealet mellom den nye riksveien og tomten til Karstad gartneri har gitt plass til Kongeparken, ny brannstasjon og parkeringsplass.

A

Skulle også Stokmarknes få anløp av Hurtigruten, måtte det bygges et større kaianlegg. Den eksisterende kai var lite å satse på for fremtiden. Brukbart alternativ byggeplass var Bukkholmen, i akseptabel avstand ut fra Nordneset. For å sikre forbindelsen mellom de to øyene, Bukkholmen og Hadseløya, ble det bygget molo og lagt vei slik at transporten til/fra kaien var gjennomførbar.  En større brygge kom på plass, med plass til ekspedisjonskontor og til et omfattende varelager. Intendanturen, som leverte kolonialvarer til rederiets skip ble innredet der, senere kom bl.a. både systue og seilmakerverksted under bryggens tak. Midt i bildet av kaianlegget sees et avgrenset, lysere felt. Der hadde akvariet vært. Mange fiskesorter hadde gledet hurtigrutereisende som tok en tur på land mens skipet lå ved kai. De måtte oppleve kanskje landets eneste akvarium i fri natur så nær en dampskipskai.

I mange år hadde Stokmarknes anløp av fartøy som fraktet kull og koks fra Svalbard. Det store lager av kull til venstre i bildet fra kaiområdet er nettopp vinterbrensel som lokalbefolkningen kjøpte. Ikke alle hadde nok skog eller torvmuligheter på egen tomt, og heller ikke muligheter å bruke elkraft som varmekilde, da var det greit å dekke varmebehovet gjennom Svalbard-kull.

17: Fra venstre: Funksjonærbolig VDS og husene til Sigurd Jørgensen, Sigvart Rysst, Harald Bentzen, Edvard Klimpen, Alfred Breivik og maskinmester Andersen.