Stokmarknes - en perfekt beliggenhet

For å fortelle historien om framveksten til Stokmarknes, føles det naturlig å begynne med det som ligger fast: havet og landet – og rikdommen i dem.

Byen ligger på nordøstsiden av Hadseløya, skjermet for vind og storhav av omkringliggende øyer. Havet har alltid vært en ferdselsvei, og Hadselfjorden hører naturlig til blant flere ferdselsårer mellom øyene i Vesterålen. Fra fjorden går det en naturlig lei innaskjærs, skjermet og trygg, rett forbi der Stokmarknes ligger i dag. Tett på Stokmarknes ligger dessuten Børøya, som et skjold – den demper vær og sjø fra nord. Sammen med Hadseløya danner den en naturlig lomme av rolig farvann: ei trygg havn. Det var en havn som senere skulle bli attraktiv ikke bare for dem som søkte ly, men for dem som ville drive handel.​

Havet utenfor Vesterålen var – og er – et av Norges rikeste fiskefelt, der skreien i århundrer har vandret nordfra for å gyte langs kysten her og i Lofoten. Også jorda er frodig her, med store, flate områder som gir gode muligheter for vekst og dyrking. Denne dyrkbare marka ga grunnlag for en levevei ved siden av fisket, gjennom husdyrhold, litt kornavl og det utmarken kunne by på av beite, ved og torv. Fisket og jorda sammen gjorde stedet rikt.

Den rikdommen har satt spor langt tilbake i tid. Ved Hadsel kirke er sporene tydelige: her har det vært bosetting helt tilbake til jernalderen, i et område omgitt av et stort gravfelt og et naustmiljø på størrelse med vikingtidas skipsnaust. Nøyaktig hvem som bodde her og hvilken stilling de hadde, vet vi lite om, men funnene tyder på at det var et velstående samfunn. Noen kilometer nordøst for Stokmarknes, på Bitterstad, har arkeologer i tillegg funnet båtgraver fra tida før vikingtida – graver med gravgods av gull, sølv og glassperler. Dette er graver som forteller om velstand – de vitner om et samfunn med overskudd - og trolig makt. Naturen i området ga mulighetene - og folk visste å bruke dem.